Undersøkelser og fakta 
Jevnlige undersøkelser
Undersøkelser er et nyttig verktøy for å kartlegge medlemmenes meninger, behov og ønsker.
Gjennom spørreundersøkelser eller intervjuer kan styret få innsikt i hva som fungerer godt, og hvilke områder det er rom for forbedring.
Typiske temaer kan være trivsel, aktivitetsnivå, kommunikasjon, og forslag til nye tiltak.
Ved å involvere medlemmene skapes et mer inkluderende miljø, samtidig som organisasjonen kan tilpasse og utvikle seg i takt med medlemmenes forventninger. Resultatene fra undersøkelsene kan brukes aktivt av styrene i planlegging av fremtidige aktiviteter og prioriteringer.
Vi har gjennomført en undersøkelse blant 100 organisasjoner lokalisert over hele landet. Det er styrets leder/nestleder som har avgitt svar.
Spørsmål og svar blant 100 organisasjoner:
Hvordan opplever du engasjementet i organisasjonen blant styremedlemmer, de som har frivillige verv og øvrige medlemmer?
28 organisasjoner mente at engasjementet var dårlig, og at bare noen få engasjerte seg.
47 organisasjoner mente at engasjementet var middels, og at de engasjerte seg mest i eget lag.
25 organisasjoner mente at engasjementet var bra i de fleste lag og avdelinger i organisasjonen.
Hvor mange felles arrangement og tiltak har organisasjonen hatt for sine medlemmer gjennom de siste 2 år?
(Aktivitetsdager, fotballskoler, felles dugnader, inntektsgivende arrangement)
33 organisasjoner har hatt flere enn 10 arrangement og tiltak.
26 organisasjoner har hatt flere enn 5 arrangement og tiltak.
31 organisasjoner har hatt flere enn 1 arrangement og tiltak.
10 organisasjoner har hatt 0 arrangement og tiltak.
Har organisasjonen planlagt rehabilitering/oppgradering av eksisterende anlegg, eller bygge nytt idrettsanlegg/idrettshall kommende 3 år?
(Klubbhus, fotballbaner, innendørsflater i idrettshaller).
18 organisasjoner har ikke/eier ikke egen idrettshall, innendørsflater eller fotballbaner.
14 organisasjoner har planer om rehabilitering/oppgradering av eksisterende anlegg.
11 organisasjoner har vurdert bygging av egen idrettshall.
57 organisasjoner har ingen planer om å rehabilitere/oppgrader egne anlegg, eller bygge idrettsanlegg/idrettshall.
Har organisasjonen de 2 siste årene opplevd uønskede hendelser eller konflikter?
(Underslag, trakassering, mobbing, vold, trusler, bedrageri, interne konflikter, brudd på regelverk, retningslinjer, bestemmelser, etiske normer, personkonflikter mv.)
58 organisasjoner har opplevd flere enn 5 uønskede hendelser eller konflikter.
33 organisasjoner har opplevd 3 eller mindre uønskede hendelser eller konflikter.
9 organisasjoner har ikke opplevd uønskede hendelser eller konflikter de siste årene.
Opplever ledelsen/styret at personvernvernet i organisasjonen ivaretas?
(Personvernrutiner, synliggjøring til medlemmer, dokumentasjon til myndigheter).
14 organisasjoner mener de har kontroll på personvernet. Har personvernrutiner på plass.
86 organisasjoner har ikke rutiner på plass, eller har kjennskap til dokumentasjonsplikten til myndigheter.
Hvilket system har dere for intern oppbevaring og arkivering av dokumenter, avtaler, kontrakter, møteprotokoller, referat mv.?
(Share Point løsninger, Google disk, Onedrive etc.)
38 organisasjoner oppbevarer dette gjennom egen programvare.
34 organisasjoner oppbevarer dette hos styremedlemmene.
28 organisasjoner oppbevarer dette internt på organisasjons PC`er.
Har organisasjonens styre benyttet seg av ekstern kompetanse og bistand siste 3 år?
(Kretser, forbund, kommune, konsulenter eller andre).
26 organisasjoner har benyttet seg av ekstern bistand siste 3 år.
74 organisasjoner har ikke benyttet seg av ekstern bistand siste 3 år.
Oppsummering
Mange organisasjoner opplever redusert engasjement blant medlemmene og i frivillige styrer. Spesielt i forbindelse med dugnader, inntektsgivende arrangement og tiltak i regi av organisasjonen selv. Samtidig peker flere på utfordringer knyttet til rekruttering av nye medlemmer, styrer og utvalg.
Oppsummert viser også undersøkelsen at organisasjoner opplever uønskede hendelser og konflikter, samt manglende kompetanse rundt personvern.
Flere idrettslag har i de senere årene nedskalert sine egne aktiviteter, og man ser tendenser til dalende innmelding iog generelt færre som starter med aktiviteter.
Det er også kjent at det er en nedgang i oppføring av nye idrettsanlegg, færre investeringer i eksisterende idrettsanlegg, færre søknader om spillemidler, utbetalinger av spillemidler og momsrefusjon. (Norges idrettsforbund).
Samtidig ser man at det er anleggsmangel i Norge, og mange idrettslag må av den grunn si nei til både nye idretter og nye medlemmer. Man ser ofte en sammenheng med få initiativ og engasjement i lag og foreninger, kombinert med få ressurser til gjennomføring av tiltak, kompetanse og midler til å gjennomføre tiltak.
20 års «standby»
Til tross for digitalisering, økte kostnader og endrede lovnormer, er det flere fundamentale sider ved norske idrettslag som har forblitt uendret de siste 20 årene:
Frivilligheten som grunnmur: Idrettslagene er fortsatt basert på den norske frivillighetsmodellen, hvor innsats fra foreldre, trenere og styremedlemmer er selve drivkraften i driften.
Demokratisk struktur: Idrettslagene er selveiende og frittstående organisasjoner med personlige medlemmer, der årsmøtet er høyeste myndighet.
Denne organisasjonsformen med årsmøter, valgkomiteer og hovedstyrer følger fortsatt den samme grunnleggende strukturen.
Formål om breddeidrett: Det overordnede målet for de fleste idrettslag er fortsatt å tilby fysisk aktivitet for barn og unge i lokalmiljøet, med et særlig søkelys på breddeidrett.
Idrettens kjerneaktiviteter: Fotball, håndball og ski er fortsatt blant de største grenene i norsk idrett.
Medlemsbasert finansiering: Inntektene kommer fortsatt i stor grad fra medlemskontingent, treningsavgifter og dugnadsarbeid.
Utfordringer med frafall i ungdomsårene: At en stor andel av ungdom slutter med idretten i 13-19 års alderen på grunn av tidspress eller manglende motivasjon er en vedvarende utfordring som har vært diskutert i over to tiår.
Grunnleggende lovnorm: Selv om loven oppdateres jevnlig, hviler idrettslagene fortsatt på «Lovnorm for idrettslag» vedtatt av Norges idrettsforbund (NIF), som sikrer en felles standard for hvordan idrettslag skal drives.
Selv om regnskapsregler, som ble endret i 2020, og at digitale verktøy har kommer til, er kjernevirksomheten, den demokratiske strukturen og avhengigheten av frivillig innsats uendret. Det er uten tvil blitt en mer profesjonalisering i idrettslag, men utfordringene det er å drive et idrettslag er konstant.
