Undersøkelser og fakta 

Hjelper oss å vite hvordan det står til i idrettslag

Gjennom spørreundersøkelser kan styret få innsikt i hva som fungerer godt, og hvilke områder det er rom for forbedring. 
Typiske temaer i undersøkelser kan være trivsel, aktivitetsnivå, kommunikasjon, og forslag til nye tiltak.

Ved å involvere medlemmene skapes et mer inkluderende miljø, samtidig som organisasjonen kan tilpasse og utvikle seg i takt med medlemmenes forventninger. Resultatene fra undersøkelsene kan brukes aktivt av styrene i planlegging av aktiviteter og prioriteringer. 

Nasjonal undersøkelse blant 100 idrettslag

Hvordan opplever du engasjementet i organisasjonen blant styremedlemmer, de med frivillige verv og øvrige medlemmer?
28 organisasjoner mente at engasjementet var dårlig, og at bare noen få engasjerte seg.
47 organisasjoner mente at engasjementet var middels, og at de engasjerte seg mest i eget lag.
25 organisasjoner mente at engasjementet var bra i de fleste lag og avdelinger i organisasjonen.

Hvor mange felles arrangement og tiltak har organisasjonen hatt for sine medlemmer gjennom de siste 2 år?
(Aktivitetsdager, fotballskoler, felles dugnader, inntektsgivende arrangement)
33 organisasjoner har hatt flere enn 10 arrangement og tiltak.
26 organisasjoner har hatt flere enn 5 arrangement og tiltak.
31 organisasjoner har hatt flere enn 1 arrangement og tiltak.
10 organisasjoner har hatt 0 arrangement og tiltak.

Har organisasjonen planlagt rehabilitering/oppgradering av eksisterende anlegg, eller bygge nytt idrettsanlegg/idrettshall kommende 3 år?
(Klubbhus, fotballbaner, innendørsflater i idrettshaller).
18 organisasjoner har ikke/eier ikke egen idrettshall, innendørsflater eller fotballbaner.
14 organisasjoner har planer om rehabilitering/oppgradering av eksisterende anlegg.
11 organisasjoner har vurdert bygging av egen idrettshall.
57 organisasjoner har ingen planer om å rehabilitere/oppgrader egne anlegg, eller bygge idrettsanlegg/idrettshall.

Har organisasjonen de 2 siste årene opplevd uønskede hendelser eller konflikter?
(Underslag, trakassering, mobbing, vold, trusler, bedrageri, interne konflikter, brudd på regelverk, retningslinjer, bestemmelser, etiske normer, personkonflikter mv.)
58 organisasjoner har opplevd flere enn 5 uønskede hendelser eller konflikter.
33 organisasjoner har opplevd 3 eller mindre uønskede hendelser eller konflikter.
9 organisasjoner har ikke opplevd uønskede hendelser eller konflikter de siste årene.

Opplever ledelsen/styret at personvernvernet i organisasjonen ivaretas?
(Personvernrutiner, synliggjøring til medlemmer, dokumentasjon til myndigheter).
14 organisasjoner mener de har kontroll på personvernet. Har personvernrutiner på plass.  
86 organisasjoner har ikke rutiner på plass, eller har kjennskap til dokumentasjonsplikten til myndigheter.

Hvilket system har dere for intern oppbevaring og arkivering av dokumenter, avtaler, kontrakter, møteprotokoller, referat mv.?
(Share Point løsninger, Google disk, Onedrive etc.) 
38 organisasjoner oppbevarer dette gjennom egen programvare.
34 organisasjoner oppbevarer dette hos styremedlemmene. 
28 organisasjoner oppbevarer dette internt på organisasjons PC`er. 

Har organisasjonens styre benyttet seg av ekstern kompetanse og bistand siste 3 år?
(Kretser, forbund, kommune, konsulenter eller andre). 
26 organisasjoner har benyttet seg av ekstern bistand siste 3 år. 
74 organisasjoner har ikke benyttet seg av ekstern bistand siste 3 år.

Oppsummering

Man ser at det gjennom 100 spurte idrettslag at det er mange tendenser. Mange organisasjoner opplever redusert engasjement blant medlemmene og i frivillige styrer. Samtidig peker flere på utfordringer knyttet til rekruttering av medlemmer i styrer og utvalg. 

Oppsummert viser også undersøkelsen at organisasjoner opplever uønskede hendelser og konflikter, samt manglende kompetanse rundt personvern.  

Det er også kjent at det er en nedgang i oppføring av nye idrettsanlegg, færre investeringer i eksisterende idrettsanlegg, færre søknader om spillemidler, utbetalinger av spillemidler og momsrefusjon. (Norges idrettsforbund).

Samtidig ser man at det er anleggsmangel i Norge, og mange idrettslag må av den grunn si nei til både nye idretter og nye medlemmer. Man ser ofte en sammenheng med få initiativ og engasjement i lag og foreninger, kombinert med få ressurser til gjennomføring av tiltak, kompetanse og midler til å gjennomføre tiltak.

20 års standby

Til tross for digitalisering, økte kostnader og endrede lovnormer, er det flere fundamentale sider ved norske idrettslag som har forblitt uendret de siste 20 år.

Frivilligheten som grunnmur: Idrettslagene er fortsatt basert på den norske frivillighetsmodellen, hvor innsats fra foreldre, trenere og styremedlemmer er selve drivkraften i driften.

Demokratisk struktur: Idrettslagene er selveiende og frittstående organisasjoner med personlige medlemmer, der årsmøtet er høyeste myndighet.
Denne organisasjonsformen med årsmøter, valgkomiteer og hovedstyrer følger fortsatt den samme grunnleggende strukturen.

Formål om breddeidrett: Det overordnede målet for de fleste idrettslag er fortsatt å tilby fysisk aktivitet for barn og unge i lokalmiljøet, med et særlig søkelys på breddeidrett.

Idrettens kjerneaktiviteter: Fotball, håndball og ski er fortsatt blant de største grenene i norsk idrett.

Medlemsbasert finansiering: Inntektene kommer fortsatt i stor grad fra medlemskontingent, treningsavgifter og dugnadsarbeid.

Utfordringer med frafall i ungdomsårene: At en stor andel av ungdom slutter med idretten i 13-19 års alderen på grunn av tidspress eller manglende motivasjon er en vedvarende utfordring som har vært diskutert i over to tiår.

Grunnleggende lovnorm: Selv om loven oppdateres jevnlig, hviler idrettslagene fortsatt på «Lovnorm for idrettslag» vedtatt av Norges idrettsforbund (NIF), som sikrer en felles standard for hvordan idrettslag skal drives. 

Selv om regnskapsregler, som ble endret i 2020, og at digitale verktøy har kommer til, er kjernevirksomheten, den demokratiske strukturen og avhengigheten av frivillig innsats uendret.  Det er uten tvil blitt en mer profesjonalisering i idrettslag, men utfordringene det er å drive et idrettslag er konstant.

Generelt om idrettslag

Den generelle statusen i norske idrettslag preges av betydelige utfordringer knyttet til økte kostnader og tidspress på frivillige (NIF).

Det rettes stadig fokus mot å beholde ungdom lengre i idretten, samt å etablere egne tilrettelagte aktivitetstilbud for eldre (60+).

Frafallet er fortsatt størst i i overgangen til ungdomsskole og videregående skole.

En stor barriere for rekruttering av nye medlemmer er sosioøkonomisk status. Undersøkelser bekrefter at barn og ungdom fra familier med lav inntekt sjeldnere deltar i organisert idrett enn de fra høyere inntektsklasser. Idrettslag i levekårsutsatte områder sliter mer med å rekruttere bredt og opplever at barn faller utenfor dersom familiene ikke har råd.

Det oppleves som mer krevende å rekruttere personer til styreverv. Dette skyldes blant annet økte krav til profesjonalitet og økonomistyring. Mange idrettslag opplever hyppig utskiftning i styre og stell. Dette fører til tap av kompetanse i idrettslag.

Idrettslagene presses fra flere sider. Man opplever økte kostnader på for eksempel strøm, anleggsdrift og utstyr. Samtidig som idrettslag har et sterkt sosialt mandat om å holde treningsavgifter nede.

Gjør idrettslaget kjent

Å øke kjennskapen til aktiviteter og tilbud er noe alle idrettslag må jobbe med, også internt. Når man begynner jobben med å rekruttere flere til idrettslaget, må man se hvilke informasjon som er åpen og tilgjengelig for alle som ønsker å begynne med idrett.

Her er tre spørsmål idrettslaget bør stille seg:
Er det enkelt å melde seg på aktiviteter hos dere, eller kan det være vanskelig å ta kontakt?
Gir dere nok informasjon om hva det innebærer å være med, hvor mye aktiviteten koster og hvor ofte det forventes at man deltar?
Gjør dere en innsats for å nå ut til de som ikke allerede er med på aktivitetene?

Dersom det mangler viktig informasjon, må det legges til rette i de kanalene idrettslaget benytter. Om det ikke finnes en plan for hvordan informasjonen skal nå ut til nye grupper, så vil den ikke det. Det er derfor viktig å tenke igjennom hvilke tiltak som gjøres for å nå ut til de man ønsker å nå ut til. Idrettslag benytter ofte tradisjonelle kanaler som barnehager og skoler for å rekruttere nye medlemmer. Det kan også være lønnsomt for idrettslaget å ta kontakt med kommunen, NAV og BUFDIR for å be om bistand til rekruttering av nye medlemmer.