Undersøkelser og fakta om idrettslag
Hjelper oss å vite hvordan det står til i idrettslag
Gjennom spørreundersøkelser kan styret få innsikt i hva som fungerer godt, og hvilke områder det er rom for forbedring.
Typiske temaer i undersøkelser kan være trivsel, aktivitetsnivå, kommunikasjon, og forslag til nye tiltak.
Ved å involvere medlemmene skapes et mer inkluderende miljø, samtidig som organisasjonen kan tilpasse og utvikle seg i takt med medlemmenes forventninger. Resultatene fra undersøkelsene kan brukes aktivt av styrene i planlegging av aktiviteter og prioriteringer.
I vår nasjonale undersøkelse blant 100 idrettslag, stilte vi relevante spørsmål som ga oss et godt grunnlag til hvorfor vi ser at vårt arbeid for idrettslag er nyttig.
Nasjonal undersøkelse blant 100 idrettslag
Hvordan opplever du engasjementet i organisasjonen blant styremedlemmer, de med frivillige verv og øvrige medlemmer?
28 organisasjoner mente at engasjementet var dårlig, og at bare noen få engasjerte seg.
47 organisasjoner mente at engasjementet var middels, og at de engasjerte seg mest i eget lag.
25 organisasjoner mente at engasjementet var bra i de fleste lag og avdelinger i organisasjonen.
Hvor mange felles arrangement og tiltak har organisasjonen hatt for sine yngste medlemmer/ikke medlemmer gjennom siste 2 år?
(Aldersgruppen 5-12 år, aktivitetsdager, fotballskoler, åpen hall og andre arrangement).
14 organisasjoner har hatt 10-12 arrangement og tiltak.
26 organisasjoner har hatt 5-7 arrangement og tiltak.
31 organisasjoner har hatt 1-3 arrangement og tiltak.
29 organisasjoner har hatt ingen arrangement og tiltak for aldersgruppen 5-12 år.
Har organisasjonen planlagt rehabilitering/oppgradering av eksisterende anlegg, eller bygge nytt idrettsanlegg/idrettshall kommende 3 år?
(Klubbhus, fotballbaner, innendørsflater i idrettshaller).
18 organisasjoner har ikke/eier ikke egen idrettshall, innendørsflater eller fotballbaner.
14 organisasjoner har planer om rehabilitering/oppgradering av eksisterende anlegg.
11 organisasjoner har vurdert bygging av egen idrettshall.
57 organisasjoner har ingen planer om å rehabilitere/oppgrader egne anlegg, eller bygge idrettsanlegg/idrettshall.
Har organisasjonen de 2 siste årene opplevd uønskede hendelser eller konflikter?
(Underslag, mobbing, vold, trusler, bedrageri, interne konflikter, brudd på regelverk, etiske normer, personkonflikter mv).
58 organisasjoner har opplevd flere enn 5 uønskede hendelser eller konflikter.
33 organisasjoner har opplevd 3 eller mindre uønskede hendelser eller konflikter.
9 organisasjoner har ikke opplevd uønskede hendelser eller konflikter de siste årene.
Opplever ledelsen/styret at personvernvernet i organisasjonen ivaretas?
(Personvernrutiner, synliggjøring til medlemmer, dokumentasjon til myndigheter).
14 organisasjoner mener de har kontroll på personvernet. Har personvernrutiner på plass.
86 organisasjoner har ikke rutiner på plass, eller har kjennskap til dokumentasjonsplikten til myndigheter.
Hvilket system har dere for intern oppbevaring og arkivering av avtaler, kontrakter, møteprotokoller, referat mv.?
(Share Point løsninger, Google disk, One drive etc).
38 organisasjoner oppbevarer dette gjennom egen programvare.
34 organisasjoner oppbevarer dette hos styremedlemmene.
28 organisasjoner oppbevarer dette internt på organisasjons PC`er.
Har organisasjonens styre benyttet seg av ekstern kompetanse og bistand siste 3 år?
(Kretser, forbund, kommune, konsulenter eller andre).
46 organisasjoner har benyttet seg av ekstern bistand siste 3 år.
54 organisasjoner har ikke benyttet seg av ekstern bistand siste 3 år.
Oppsummering
Flere organisasjoner opplever redusert engasjement blant medlemmene og i frivillige styrer. Samtidig peker flere på utfordringer knyttet til rekruttering av medlemmer i styrer og utvalg. Oppsummeringen viser også at organisasjoner opplever uønskede hendelser og konflikter, samt manglende kompetanse rundt personvern.
Det oppleves også at det er relativt få idrettslag som gjennomfører tiltak og arrangement på eget anlegg.
Det er også kjent at det er en nedgang i oppføring av nye idrettsanlegg, færre investeringer i eksisterende idrettsanlegg, færre søknader om spillemidler, utbetalinger av spillemidler og momsrefusjon. (Norges idrettsforbund).
Samtidig ser man at det er anleggsmangel i Norge, og mange idrettslag må av den grunn si nei til både nye idretter og nye medlemmer.
Man ser ofte en sammenheng med få initiativ og engasjement i lag og foreninger, kombinert med få ressurser til gjennomføring av tiltak, kompetanse og midler til å gjennomføre tiltak.
Dugnader og frivillighet i idrettslag
Idretten er sektoren som fortsatt har flest frivillige. Rundt 20% av befolkningen deltar, men likevel opplever idrettslag at det er vanskelig å rekruttere frivillige til verv.
Mange foreldre opplever en travlere hverdag, noe som gjør det mer utfordrende å forplikte seg til faste oppgaver over tid. Det man kan kalle tidsklemma, og økte krav. Eksempel på dette er at man tar gjerne en kioskvakt en lørdag, framfor å gå inn i et styre. Man tar altså kortere og konkrete oppgaver framfor administrative verv.
Det generelle bildet er at en bred andel bidrar til for eksempel kjøring eller kiosksalg, mens en mindre kjerne av ildsjeler tar på seg den tunge, administrative belastningen i styrene.
Forskning viser også til at økt profesjonalisering kan føre til mindre frivillig engasjement fra foreldrene, ettersom rollen endres fra å være deltagende til å bli en kunde av et tilbud.
Ledere og trenere bruker mye tid på systemer, rapportering og andre administrative tjenester, noe som selvsagt går utover aktivitetene, spesielt barn kan bli berørt av dette. Det har også vært en dreining mot mer betalt arbeidskraft i idrettslagene.
Dette kan være ansettelse av daglig leder og innleide trenere. Betalt arbeidskraft kan være positivt i idrettslag, om man for eksempel benytter ungdommer i forbindelse med arrangement, cuper osv. Det er alltids en sponsor som gjerne støtter ungdommer som vil gjøre en innsats mot betaling.
For å tilpasse seg folks hverdag forsøker mange idrettslag nå å dele oppgavene inn i mindre, tidsavgrensede oppgaver i stedet for å kreve at man binder seg for et helt år av gangen.
Så er det dette med dugnader. Det er mange som kan oppleve at dugnader er pålagt. Dugnadsarbeid er frivillig, så man kan ikke påtvinge noen salgsarbeid som sokker, dopapir eller kaker. Idrettslag kan heller ikke bøtelegge noen for å ikke delta på dugnader.
Man skal ikke oppleve at dugnadsarbeide er et press, man må heller jobbe for at dugnaden blir et sosialt fellesskap som gagner alle.
Det er også kjent at mange foreldre med minoritetsbakgrunn, eller uten erfaring fra den norske idrettsmodellen, kjenner ikke til begrepet «dugnad». Idrettslag som lykkes med å rekruttere bredt, må ofte bruke mye tid på direkte og oppfølgende kommunikasjon for å forklare hvorfor innsatsen trengs, og hvordan den holder foreldrebetalingen nede.
Konsekvensene for manglende frivillighet og dugnadsinnsats i idrettslag
Når et idrettslag ikke lenger klarer å rekruttere nok frivillige og dugnadshjelp, får det direkte konsekvenser for både økonomien, aktivitetstilbudet og det sosiale miljøet.
Her er de mest kritiske konsekvensene
Økte treningsavgifter: Dugnad og frivillig innsats er selve fundamentet for å holde kostnadene nede. Når foreldre ikke stiller opp på salgsdugnader eller arrangementer, må klubben hente inn inntektene på andre måter, som regel ved å skru opp medlems- og treningsavgiftene. Når prisene øker, fører det til at familier med lav inntekt ikke lenger har råd til å la barna delta. Dette forsterker utfordringene med utenforskap i barneidretten.
Administrative oppgaver, som regnskap, banevedlikehold og kioskdrift som før ble gjort gratis, må i verste fall kjøpes som eksterne tjenester, noe som tømmer klubbkassa. Dersom ingen melder seg som trenere, lagledere eller styremedlemmer, kan ikke laget eksistere. Mange idrettslag må legge ned aldersbestemte lag fordi foreldregruppen ikke vil ta på seg trener og lederverv. Klubber må også risikere å avlyse cuper, turneringer, treningsleirer og andre arrangement. Dette er arrangement som skaper store inntekter, men som er helt avhengige av en massiv frivillig innsats (kiosksalg, parkering og rigging).
Vedlikehold av klubbhus, gressbaner og utstyr forfaller dersom de årlige dugnadene uteblir.
Det er et kjent fenomen at «de samme 10 % gjør 90 % av arbeidet». Når det blir færre frivillige, øker presset på de få som alltid sier ja. Dette fører til at de mest verdifulle ressurspersonene til slutt blir utbrente og trekker seg helt ut.
Når potensielle frivillige ser hvor mye arbeid som faller på enkeltpersoner, blir terskelen for å takke ja til et verv enda høyere.
Dugnaden er en viktig arena der foreldre blir kjent med hverandre på tvers av bakgrunn, og der barna ser voksne samarbeide. Uten dugnaden mister idrettslaget sin funksjon som «limet» i lokalmiljøet.
Idrettslaget går fra å være et fellesskap man skaper sammen, til å bli en tjeneste foreldre kjøper og leverer barna sine til. Dette svekker lojaliteten og tilhørigheten til klubben.
Her er noen tips i forbindelse med dugnader
Planlegg i god tid. Gjerne 4-6 uker før.
Definer formålet med dugnaden. Hva skal gjøres, eller hvor mye penger skal samles inn?
Sikre at dugnaden er helt frivillig og i tråd med retningslinjene til NIF. Unngå sanksjoner eller obligatoriske frikjøp av dugnaden.
Unngå å legge dugnaden til ferier og høytidsdager.
Utnevn en hovedansvarlig for dugnaden.
Fortell tydelig hva arbeidet eller pengene går til, og hvordan det kommer barna til gode.
Koordiner påmeldinger og vaktlister gjennom apper og kanalene idrettslaget benytter.
Sørg for at alt av verktøy, søppelsekker eller salgsvarer er klart til dugnaden.
Planlegg innkjøp av kaffe, saft, frukt eller pølser. Dugnad skal være en sosial møteplass.
Send ut en kort melding til de påmeldte 2–3 dager før med praktisk info.
På selve dugnadsdagen, så hils folk velkommen og vis at klubben setter pris på innsatsen deres.
Takk alle som stilte opp via klubbens kommunikasjonskanaler.
Del resultatet av dugnaden. Fortell konkret hva dere oppnådde med dugnadsinnsats.
(«Nå er banen klar» eller «Vi samlet inn 20 000 kr»). Dette bygger motivasjon for fremtidige dugnader.
20 års standby
Til tross for digitalisering, økte kostnader og endrede lovnormer, er det flere fundamentale sider ved norske idrettslag som har forblitt uendret de siste 20 år. Idrettslagene er fortsatt basert på den norske frivillighetsmodellen, hvor innsats fra foreldre, trenere og styremedlemmer er selve drivkraften i driften. Idrettslagene er selveiende og frittstående organisasjoner med personlige medlemmer, der årsmøtet er høyeste myndighet. Denne organisasjonsformen med årsmøter, valgkomiteer og hovedstyrer følger fortsatt den samme grunnleggende strukturen.
Det overordnede målet for de fleste idrettslag er fortsatt å tilby fysisk aktivitet for barn og unge i lokalmiljøet, med et særlig søkelys på breddeidrett. Fotball, håndball og ski er fortsatt blant de største grenene i norsk idrett, og inntektene kommer fortsatt i stor grad fra kontingent, treningsavgifter og dugnadsarbeid.
At en stor andel av ungdom slutter med idrett i 13-19 års alderen på grunn av tidspress eller manglende motivasjon er en vedvarende utfordring som har vært diskutert i over to tiår.
Selv om loven oppdateres jevnlig, hviler idrettslagene fortsatt på «Lovnorm for idrettslag» vedtatt av Norges idrettsforbund (NIF), som sikrer en felles standard for hvordan idrettslag skal drives. Selv om regnskapsregler, som ble endret i 2020, og at digitale verktøy har kommet til, er kjernevirksomheten, den demokratiske strukturen og avhengigheten av frivillig innsats uendret. Det er uten tvil blitt en mer profesjonalisering i idrettslag, men utfordringene det er å drive et idrettslag er konstant.
Generelt om idrettslag
Norske idrettslag står overfor flere tydelige og systemiske negative tendenser.
Rapporter og situasjonsanalyser fra Norges idrettsforbund (NIF) og særforbundene viser at utfordringene særlig dreier seg om økonomisk ekskludering, høyt frafall blant ungdom, anleggsmangel og et økende press på de frivillige.
Det generelle kostnadsnivået i samfunnet preger idretten sterkt, og kostnadene for idrettslag øker. Dette gjelder blant annet utstyr, reiser, lisenser, forsikringer, nødvendig programvare og tjenester, anleggsleie og andre driftskostnader.
Offentlige støtteordninger har til tider vært under press, noe som gjør at idrettslag må i større grad dekke inn utgifter gjennom egenandeler og høyere deltakeravgifter. Dette fører ofte til at barn fra lavinntektsfamilier faller utenfor eller må takke nei til deltakelse.
Idretten opplever fortsatt redusert medlemsmasse når barn blir tenåringer. Statistikken sier at 6 av 10 ungdommer slutter med organisert idrett før de fyller 18 år.
Idretten opplever fortsatt en stor knekk i medlemsmassen når barn blir tenåringer.
Mange oppgir at tilbudene, overraskende nok, blir for tidkrevende og for mye rettet mot prestasjon i stedet for glede. Dette er noe man må ta til ettertanke.
Også mange unge velger bort idrettslaget til fordel for egentrening på treningssentre eller selvorganisert idrett fordi det gir større fleksibilitet.
Det er kjent at det blir stadig mer utfordrende å rekruttere foreldre til administrative roller, styreverv og til dugnadsarbeid.
Resultatet er at klubbene enten opplever overbelastning på noen få ildsjeler, eller at de må ansette administrative ledere, noe som igjen øker kostnader i idrettslaget.
Gjør idrettslaget kjent
Å øke kjennskapen til aktiviteter og tilbud er noe alle idrettslag må jobbe med, også internt. Når man begynner jobben med å rekruttere flere til idrettslaget, må man se hvilke informasjon som er åpen og tilgjengelig for alle som ønsker å begynne med idrett.
Her er tre spørsmål idrettslaget bør stille seg:
Er det enkelt å melde seg på aktiviteter hos dere, eller kan det være vanskelig å ta kontakt?
Gir dere nok informasjon om hva det innebærer å være med, hvor mye aktiviteten koster og hvor ofte det forventes at man deltar?
Gjør dere en innsats for å nå ut til de som ikke allerede er med på aktivitetene?
Dersom det mangler viktig informasjon, må det legges til rette i de kanalene idrettslaget benytter. Om det ikke finnes en plan for hvordan informasjonen skal nå ut til nye grupper, så vil den ikke det. Det er derfor viktig å tenke igjennom hvilke tiltak som gjøres for å nå ut til de man ønsker å nå ut til. Idrettslag benytter ofte tradisjonelle kanaler som barnehager og skoler for å rekruttere nye medlemmer. Det kan også være lønnsomt for idrettslaget å ta kontakt med kommunen, NAV og BUFDIR for å be om bistand til rekruttering av nye medlemmer.
Kilder og henvisninger:
Norges idrettsforbund og foreningen selv.